Minneord  

Minneord om Brita Brandtzæg, 16.09.1930 – 02.12.2025

av Liv Bråten

Brita var en av de første norske Rosenterapeutene, hun var med å stifte Norske Rosenterapeuters Forening i 1997, hvor hun også var leder i mange år, frem til 2003. Etter mange års innsats ble Brita utnevnt til Æresmedlem i NRF.

Før Brita ble Rosenterapeut, hadde hun en lang akademisk karriere. Hun studerte realfag ved Universitetet i Oslo, ble leder i Det Norske Studentersamfunn høsten 1956 og var aktiv i feministmiljøet i 1970-årene. Etter flere år som forsker i human genetikk ved UIO, arbeidet hun med barne-ernæring i India før hun havnet i Helsedirektoratet.

Brita var en søkende sjel og var mange år i et meditasjonsmiljø som brakte henne via egen terapi og kroppsbevissthet til Solveig Bøhle. Brita ble pensjonert allerede i 1992, og i 1993 deltok hun på sitt første kurs i Rosenmetoden. Utdanningen var den gangen ikke fast etablert i Norge, og elevene måtte delta på intensivkurs i Gøteborg, Stockholm og København. Brita ble ferdig Rosenterapeut i 1996 og hadde egen praksis frem til sommeren 2008.

I 1994 kom Solveig Bøhles bok «Når kroppen husker det du vil glemme». Boken beskrev flere kroppsbehandlingsmetoder, bl.a. Rosenmetoden. Solveig Bøhle var en kjent NRK-journalist og hadde tidligere intervjuet Rosenlærer Annika Minnbergh i Stockholm. Dette var sterkt medvirkende til Rosenmetodens raske vekst i Norge. På denne tiden kom Trude Sellæg tilbake fra USA som ferdig Rosenterapeut og kunne ta imot klienter i Norge. Som en av de få praksisårselevene i Norge overlot Annika oppgaven med å svare på de etter hvert mange henvendelsene om Rosenmetoden til Brita.

Utover høsten 1996 var det blitt tilstrekkelig mange Rosenterapeuter som følte behov for å organisere seg. De trengte et forum der de kunne dele erfaringer og informasjon, støtte hverandre og nye elever og - ikke minst – spre kunnskap om Rosenmetoden. De møttes, og det ble utformet forslag til vedtekter og utkast til logo og brosjyre. Det manglet ikke på innsatsvilje og engasjement, og samlet kompetanse til det meste! Marion Rosen, som underviste på intensivkurs i Oslo, deltok i 1997 ved den høytidelige stiftelsen av Norske Rosenterapeuters Forening. Brita ble valgt inn i det nye styret.

Det var Britas hjem som ble det sentrale møtested og kontaktpunkt. Hun var da ikke lenger i jobb, var tilgjengelig og engasjert og hadde erfaring og overskudd. Foreningens utstyr besto av en gammeldags telefon og en manuell skrivemaskin. Det var stort da foreningen kunne kjøpe egen datamaskin og etablere NRFs hjemmeside. Men mange medlemmer var ikke på nett, og all utsendelse foregikk lenge per post hvor navn og adresse ble påført for hånd!

Brita var en jordnær og solid, åpen og tydelig person. Hun var kunnskapsrik, nysgjerrig og lyttende, og i tillegg hadde hun mye humor, egenskaper som ble høyt verdsatt i styret og blant medlemmene. Brita hadde, sammen med de andre i styret, et sterkt ønske om å bli oppfattet som profesjonelle kroppsrelaterte behandlere. Dette skulle innebære å ha et klart språk for det vi holdt på med og tydelighet med hensyn til egne og andres grenser. Det var mange diskusjoner i styret om hvorvidt utdanningen var god nok, også når det gjaldt å ivareta og følge opp klienters respons og reaksjoner på en Rosenbehandling. Brita, sammen med de andre, innså behovet for å supplere vår kunnskap og inviterte til inspirasjonskvelder i Oslo og kurs med relevante fagpersoner. Styret organiserte også mange etterutdanningskurs med seniorlærere fra USA.

En sak Brita etter hvert ble sterkt engasjert i, var muligheten for å oppnå offentlig godkjenning av Rosenterapeuter. I Norge hadde det vokst frem en for myndighetene uoversiktlig mengde kroppsrelaterte terapier og alternative behandlere – både seriøse og useriøse. Professor i medisin ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke, fikk gjennomført en offentlig utredning om alternativ medisin. Denne utredningen ble grunnlaget for regjeringens proposisjon «Om lov om alternativ behandling av sykdom mv» i 2002. Det ble fremmet forslag om en frivillig register-ordning (i Brønnøysundregistret) for alternative behandlere. Siktemålet var å skille mellom seriøse og useriøse utøvere. For å få godkjent vår medlemsorganisasjon (NRF) inn i dette registret, var det mange krav som skulle oppfylles. Dette innebar mye arbeid for styret, blant annet måtte vi ha vedtektsfestede
faglige krav til medlemmene, yrkesetiske regler og et yrkesetisk råd, samt vedtektsfestet klagerett for klienter. Det kom også krav om at vår forening skulle ha godkjenning fra departementet, at medlemmene måtte ha gyldig ansvarsforsikring og kunne fremvise årsoppgjør for inntekt over et visst nivå. En annen oppgave styret hadde mye arbeid med, var regjeringens forslag om 25 % moms på tjenester. Etter flere års iherdig innsats ble heldigvis denne saken løst og endte med momsfritak for alle NRFs medlemmer. Da Brita takket for seg som formann i styret i 2003, hadde NRF 100 medlemmer – godkjente Rosenterapeuter og praksisårselever, og 80 støttemedlemmer. Vi var på nettet, hadde gjennomført mange faglige kurs og kvelder og ble stadig mer synlige i det offentlige rom. Som takk for sin store innsats i NRFs styre, ble Brita utnevnt til æresmedlem i foreningen. Som om arbeid som Rosenterapeut og styreleder ikke var nok, tok Britas nysgjerrighet og ønske om å utvide sitt kunnskapsnivå henne videre med utdanning i Biodynamic, en annen type kroppsbehandling. Og hun inspirerte flere av oss andre til å følge hennes eksempel.

Jeg startet min utdanning til Rosenterapeut i 1995 og møtte Brita, som assisterte på intensivkurs. Vi to kom raskt i prat og oppdaget at vi bodde i samme nabolag. Dette ble begynnelsen på et langt og verdifullt vennskap. Jeg ble etter hvert involvert i utgivelsen av NRFs medlemsblad, på den tiden kalt Rosenbladet, og Brita og jeg hadde mye samarbeid gjennom våre verv. Jeg opplevde god støtte fra Brita og satte stor pris på hennes erfaring og kunnskap, tydelighet og åpenhet, hennes interesse for Rosenmetodens muligheter og Rosenterapeutenes utfordringer og arbeidsvilkår. Brita sluttet aldri å interessere seg for hva som foregikk i Rosenmiljøet.

Brita og jeg hadde felles glede av å ferdes i naturen, spesielt på fjellet. Hun besøkte meg på min hytte i Hallingdal, og vi var ofte på tur rundt Sognsvannet i Oslo. Brita var en generøs person og inviterte mange ganger til deilig suppe eller reker i sitt vakre hjem. Brita hadde mange interesser, spesielt innen kunst, musikk, litteratur og teater, og hun var opptatt av det som rørte seg i samfunnet. Hun var aktiv på mange områder. Brita sluttet aldri å vise stor takknemlighet for livet, og ikke minst for at hun kunne bo hjemme til siste slutt! Krefter og helse ble redusert de siste årene, men hver gang vi snakket sammen og jeg spurte hvordan det sto til, fikk jeg først og fremst høre om hvor godt hun hadde det og hvor takknemlig hun var for verdifull hjelp fra hjemmehjelpen og hjemmesykepleien, og ikke minst fra sønnen Gisle, datteren Veslemøy og dattersønnen Erling. Jeg fikk anledning til å komme på en kort visitt på det som viste seg å skulle bli Britas siste dag. Hun hadde fått flyttet sengen sin fra soverommet i kjelleretasjen opp til sin vakre stue, hvor hun også kunne nyte utsikten til hagen og de vakre trærne utenfor. Hun så ut som en dronning der hun lå, men var sliten, og det var tungt for henne å puste. Brita og jeg hadde snakket mye om både livet og, de siste årene, også om døden. Hun hadde lenge vært forberedt og klar for det som skulle skje. Hun døde fredfullt 2. desember 2025 med familien rundt seg.

Brita etterlater seg et stort savn, men også stor takknemlighet, for alle gode turer, samvær og verdifulle samtaler, for alt hun delte av kunnskap og livserfaring, og for at hun i mange år var min gode kollega og nære venninne.

8. desember 2025,
Liv Bråten