Vanlige spørsmål
om Rosenmetoden
Hvordan foregår en behandling?
Rosenmetoden utføres i et stille rom og uten bruk av oljer. Behandlingen foregår vanligvis liggende på en behandlingsbenk. Både forside og bakside av kroppen berøres. Du velger selv hvor mye tøy du vil ha på.
En behandlingstime varer ca en time.
Terapeuten merker seg områder med spenninger og begrenset pust. Dette, sammen med opplysninger fra deg om smerter, ubehag og eventuelle skader, er informasjon som påvirker hvor og hvordan terapeuten vil arbeide på kroppen. Det er hvordan kroppen din har det her og nå som viser vei.
Terapeuten kan stille spørsmål rundt det han eller hun observerer i kroppen din og det du selv kjenner under behandlingen. Dette er blant annet for å hjelpe deg å være tilstede i kroppen.
Det kan være fint å sette av tid etter en behandling til ro og ettertanke.
Hvem passer Rosenmetoden for?
Rosenmetoden kan være til nytte og glede for deg som
- ønsker avslapning og avspenning
- ønsker større tilstedeværelse
- vil oppnå økt kroppsbevissthet
- ønsker større selvinnsikt og bedre kontakt med egne følelser
- søker en dypere og mer ærlig relasjon til deg selv og andre
- vil kontakte, gjenoppdage og utdype indre ressurser og kreativitet
- ønsker kroppsbehandling i tillegg til psykoterapi eller annen behandling
Er det noen Rosenmetoden ikke passer for?
Rosenmetoden kan åpne for følelser. Vi anbefaler derfor ikke Rosenmetoden for personer som trenger en høy grad av emosjonell stabilitet eller et
sterkt emosjonelt forsvar. Av samme årsak passer heller ikke Rosenmetoden for personer hvor rus eller bruk av psykisk døyvende medikamenter er, eller nylig har vært, framtredende.
Hva er det spesielle med berøringen i Rosenmetoden?
Berøring i Rosenmetoden er myk, direkte og nærværende. Hensikten er å skape kontakt, slik at du kan øke oppmerksomheten og merke din egen kropp.
Terapeutens nærvær i berøringen er viktig for å merke spenninger, åndedrett og de subtile endringene som kan oppstå i hud, muskler, pust – ja, i hele kroppen. Behandlingen og berøringen kan forandre seg og endres i takt med reaksjoner fra kroppen og det som blir uttrykt med ord.
Hvordan oppstår muskelspenninger?
Kroppen er klok og kan være en hjelper i vanskelige situasjoner.
Musklene kan hjelpe oss å kontrollere følelser, bevisst eller ubevisst, ved for eksempel å holde pusten,
svelge ned, bite sammen tennene, sette opp en maske, krympe eller ta oss sammen og gå på med krum hals. At musklene
kan reagere på denne måten, er en beskyttelse, og den kan være nyttig der og
da. Hvis beskyttelsen fortsetter å tre inn når vi ikke lenger
har behov for den, kan det utvikle seg et spenningsnivå og et muskelpanser som
begrenser både bevegelse, pust og livsutfoldelse. Det utvikles et mønster i
kroppen, men også i tanker, ord og handlinger. De følelsene vi har kontakt med kan etter
hvert forvirre og gi et usant, eller ikke helhetlig, bilde av hvem vi er, hvordan vi har det og
hva vi har behov for.
Hvordan kan en behandling oppleves?
Hvordan en behandling med Rosenmetoden oppleves, vil være helt individuelt og kan variere fra gang til gang.
Du kan oppleve en behagelig ro, velvære og dyp avslapning. Du kan også merke kroppslige reaksjoner som kuldegysninger, varme, rumling i magen eller prikking i huden. Du kan komme i kontakt med følelser og smertefulle opplevelser, møte uro og kjenne motstand mot å være tilstede i kroppen og følelsene. Og du kan oppleve latter, glede og livsmot! Vi kan ikke forutse hvilke reaksjoner du vil få. Terapeuten vil støtte deg i å være tilstede i det du opplever.
Det er i den kroppslige tilstedeværelsen og aksepten av egne følelser og opplevelser at endring kan skje.
Hvilke reaksjoner kan jeg forvente etter en behandling?
Reaksjonene etter en behandling er individuelle, og de kan variere fra gang til gang. Du kan merke en økt sensitivitet og sårbarhet både i kroppen og sinnet. Drømmer kan bli sterke og tydelige. Du kan føle deg støl, trett og søvnig, men også oppleve fornyet energi. Du kan få tilgang til selverkjennelse og innsikter om både gamle mønstre og nye muligheter.
Dersom du går jevnlig til behandling, kan dette sette i gang prosesser som kan pågå over tid.
Hvor ofte bør jeg komme til behandling?
Det er opp til deg selv å avgjøre hvor ofte du vil komme til behandling. Det kan for eksempel være fra en gang i uken til hver tredje uke eller sjeldnere.
Behandlingsforløpet kan sees på som en dynamisk utviklingsprosess. Det er viktig at du tar hensyn til dette når du velger hvor ofte, når og hos hvem du vil få behandling.




